Det tidligere benediktinerklosteret i Mittelzell ble grunnlagt i 724, midt i det hedenske Alemannia og utviklet seg raskt til det åndelige sentrum i det karolingiske riket. Viktige verk ble skrevet her, bl.a. Reichenauer Verbrüderungsbuch. Det var sterke forbindelser til keiserhuset, og Karl den tykke ble gravlagt i klosterkirken i år 888.
Under det ottonianske dynastiet hadde klosteret sin andre storhetstid. Med Hermanus Contractus hadde en av de ledende universallærde sitt virke på øya, skriveskolen, bokmaleri og guldsmedkunst nøt den største anseelse. Evangelieboken i München og Bamberg kommer herfra. Likeså rikskronen som oppbevares i Wien.
I høymiddelalderen kunne ikke klosteret holde på sin betydning, og det gikk bratt nedover helt til man oppga klosteret i år 1803. Både klosterøya og bokmaleriet er i dag henholdsvis UNESCO-verdensarv og -dokumentarv. Kirken og klosterhagen gir et fint inntrykk av dette historierike klosteret.
Reichenau kloster, i koret den keiserlige graven til Karl den Tjukke
Reichenau klosterets skatt: relikviet til evangelisten Markus